Savnet er stort, kjære Yrja.

Ord er tomme.

Søndags kveld (13.03.11) måtte vi desverre ta det tunge og vanskelige valget å la Yrja mor sovne inn og jakte sin evige jakt på svarte fugler.

Hun ble desverre syk, som tilsa at vi måtte ta det valget som vi gjorde.

Jeg og Geir Steinar var sammen med henne hele veien (nesten). Jeg la meg på golvet sammen med god jenta mi og lot henne få sovne i sin favoritt krok inntil kroppen min. Pratet med henne hele veien, prøvde å forklare henne hvorfor, klemte og strøk henne og pusket henne på magen som var favoritten.

Geir Steinar tok av henne bandet som han selv ville gjøre.

Etter at hun hadde sovnet helt av narkosen gikk vi ut når dem satte den siste. Da klarte jeg IKKE være tilstede da. Etter på tok vi turen inn igjen til henne en siste gang.

Vi bestemte oss for å kremere henne og jeg skal hente henne på en svart liten urne om ca 1-2 uker, og da skal hun får sin siste hvileplass på hytta sammen med gamle Frøya mor ved favoritt busken sin.

Savnet er stort allerede, og plassen hennes er tom. Fotvarmeren min er borte for godt, fang barnet, kose jenta. huff..... Det har vært mange tårer felt, å flere blir det garantert.

Heldigvis har vi 2 nydelige igjen, Garpur og datteren av vår kjære Yrja som tar henne med videre i livet.